Hvor er arbeidsgiveren din?

I raushetens tid er ikke angrep og forsvar det vi behøver mest. Samtidig er det viktig at alle aktuelle kommer på banen og bidrar i en dugnad som ivaretar alle. Våre ulikheter kommer også lett til syne i en slik tid. Noen tar innover seg den krisen vi gjennomlever og preges av bekymring og angst. Andre får energi, bretter opp armer og bein og finner områder de kan delta på. Her er det ikke slik at noe er bra og annet er dårlig. Forskjellighet er endel av vår menneskelighet og utgjør den måten vi sammen kan bidra med i samfunnet, kirken og de sammenhenger vi deltar i. Vi trenger omsorg og evne til å se alle som strever. Vi trenger alle som står på med aktiviteter og kreative tiltak som holder hjulene i gang og finner nye rom for raushet, kontakt og tilstedeværelse!

Kirken er en komplisert organisasjon med mange arbeidsgivere. Når arbeidssituasjonen endres dramatisk utfordrer dette alle kirkelige arbeidsgivere. Alle har vi behov for en arbeidsgiver som er tilstede. Som leder oss i denne situasjonen. I dette organisering, informasjon og kommunikasjon, men også omsorg. KUFO håper at detter oppleves over hele landet! At vi alle har arbeidsgivere som ser, kommuniserer og støtter oss i denne situasjonen.

Kommunikasjonslinjene i kirken er også mangfoldige. Noen er formelle, mens andre er noe mer uformelle. Den store arbeidsgiveren i Kirken (Kirkerådet) har en egen avdeling og et utviklet apparat for å formidle informasjon mm til sine ansatte (prester og ansatte på bispedømmer, kirkerådet og døvekirken). Samtidig er kirkerådet den øverste daglige ledelse av trossamfunnet Den norske kirke. (som vi alle er en del av) I den situasjon vi nå er i og i framtiden er det viktig at vi er kjent med denne delingen. Kirkerådet snakker til de fleste i KUFO som leder av trossamfunnet, men ikke som arbeidsgiver. De andre arbeidsgiverne er organisert i en arbeidsgiver organisasjon (KA) hvor også kirkerådet er medlem. KA uttaler seg derfor ikke på vegne av alle sine medlemmer, men gir råd og samordner aktiviteten hos disse. Når dere som arbeider i fellesråd spør hvem som snakker til dere på vegne av deres arbeidsgiver er det altså ikke KA, men det enkelte fellesråd som er de vi etterspør.

Overskriften på denne artikkel er: «Hvor er arbeidsgiveren min?» Mange av disse var kanskje ikke beredt på en situasjon som krever informasjon, tilstedeværelse og omsorg for sine ansatte slik det gjør nå. Men vi håper at alle arbeidsgivere tar dette ansvaret på alvor og etablerer gode rutiner for forutsigbar, tydelig og god informasjon. Det er ikke godt dersom våre medlemmer må forholde seg til hva prester og bispekontor formidler. Her må din egen arbeidsgiver være på banen og ballen.

KUFO registrerer at detter er et mangfoldig landskap. Noen forteller om god og samordnet informasjon mellom arbeidsgiver linjene, det er flott! Flott om arbeidsgiverne også deler informasjonen som gis med begge linjer. Det kan være en god øvelse som vi kan dra nytte av også i framtiden.

Andre forteller at informasjonen er fraværende og at det er tilfeldig hvordan de får vite viktige ting. (for eksempel om informasjonsmøtet med kirkerådet, preses og KA 01.04. kl 09:00) Dette er ikke bra! Dette gir ikke støtte følelsen av å være inkludert i en nasjonal dugnad.

Det er også viktig å tenke på hvem som oppfatter oss som ledere og som trenger vår omsorg. Dette kan være frivillige ledere og medlemmer i ulike grupper. Kanskje vi der skal tenke som om vi var arbeidsgiver. De har ingen annen arbeidsgiver i de oppgaver de gjør i kirken.

KUFO vil gjerne vite hvordan dette fungerer slik at vi kan ta dette med oss og ta det opp med aktuelle instanser. Ta også gjerne opp spørsmålet med din egen tillitsvalgt og sjekk hvordan de tenker om dette.

Vi ønsker dere en god dag videre, en god påske og gode og mangfoldige dager inn i en uforutsigbar framtid.