Fremtidens kirke

Utvalget som har jobbet med rapporten om ny kirkelig organisering har nå overlevert rapporten til Kirkerådet. Rapporten ligger tilgjengelig på kirken.no/kirkeligorganisering og har vært presentert på et nettmøte. Kirkerådet har også arrangert et webinar, der man kunne komme med spørsmål. Fremover, i den videre prosessen, vil man ha mulighet til å lese seg opp og stille spørsmål via nettsidene til kirken.

Det er mange år siden kirken startet arbeidet mot ny organisering, hvor et av de viktigste punktene for ansatte er å samle de to linjene til en arbeidsgiver for alle som jobber lokalt.

— Vi er nå kommet så langt at vi kan starte prosessen med å ta en beslutning, sier hovedutvalgets leder Morten Müller-Nilssen. Rapporten er et godt grunnlag for at Kirkerådet kan starte en høringsprosess, som igjen kan føre til at Kirkemøtet i 2022 kan gjøre en prinsippbeslutning om hvordan ny organisering av Den norske kirke skal se ut, sier Müller-Nilssen.

— Nå må vi ta en beslutning. Det skylder vi alle som bruker kirken, alle ansatte og alle som bruker fritiden sin i frivillige og folkevalgte verv og også de som finansierer gildet, avslutter Müller-Nilssen

Rammebetingelser

— Dette er en historisk dag!, sier leder av Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum. Det er 16 år siden kirkemøtet for første gang vedtok målet om en arbeidsgiverlinje, og det rettslige og finansielle grunnlag er avklart gjennom den nye trossamfunnsloven. Rapporten som nå er klar markerer et vannskille i arbeidet med kirkelig organisering. Gjennom den nye loven og denne utredningen, har vi fått et nytt grunnlag for å fatte en beslutning, sier Raaum.

Kirkerådet har bestilt en rapport som skulle utrede prostiet som nytt nivå for å samle arbeidsgiveransvaret i kirken, og noen rammebetingelser ligger fast, som et resultat av ny trossamfunnslov. Noen av rammene, som styrer arbeidet med ny organisering, er at Den norske kirke skal forbli en landsdekkende folkekirke, at finanseringen fremdeles skal være todelt og at det også fremover skal være to rettssubjekt (soknet og Den norske kirke).

— I arbeidet med rapporten har det vært viktig for oss å legge grunnlag for en folkekirke i hele landet. Vi ønsker at kirken skal stå sterkt lokalt og jobber for at vi har avklarte roller og mandater for alle nivåer. Vi ønsker også å legge til rette for god ledelse på alle nivå og ikke minst at ressursutnyttingen skal være best mulig, sier leder av hovedutvalget, Morten Müller-Nilssen.

Etter arbeidet med rapporten er utvalget enige om at prostiet er godt egnet som et samlende nivå, et nytt nav i kirkens organisering. De er også enige om at vi må ha både direktevalg og indirekte valg for å sikre et godt kirkedemokrati. Nær relasjon mellom kommune og kirke er viktig å fortsette med og kirken trenger solide ordninger for medbestemmelse og involvering.

Uenighet om løsninger

Utvalget er likevel ikke enige om endelig løsning, og presenterer i rapporten forskjellige modeller. Dette mener utvalget selv er en styrke for prosessen videre, da man i størst mulig grad får fanget opp de ulike meningene som finnes, både i utvalget og blant alle som hører til kirken ellers. Rapporten presenterer tre ulike modeller som favner tre områder innen organiseringen. De tre områdene er organisering av arbeidsgiveransvaret, daglig ledelse og kommunal representasjon.

— Alle modellene kan fungere, og alle kan brukes som ny organisering, bekrefter Müller-Nilssen, men de endrer på eksisterende proste- og kirkevergestillinger og vi ønsker at vi i fremtiden bruker begrepet «daglig leder». Vi må også se på prostistrukturen og finne ut hva som er best, best for både kirken og de vi samhandler med. Ny organisering må ivareta kommunesamarbeidet, med tanke på økonomi, planer og samarbeid om gravplass, sier Müller-Nilssen.

De tre modellene for organisering av arbeidsgiveransvaret er:

• Prostifellesrådet som organ for soknet
  Prostifellesrådet blir ny virksomhet, hvor alle blir ansatt.
• Prostifellesrådet som organ for soknet og Den norske kirke
  Prostifellesrådet blir ny virksomhet og alle som nå er ansatt i fellesråd overføres til rettssubjektet Den norske kirke. Prostiet blir arbeidsområde og man jobber lokalt i menigheten.
• To arbeidsgivere, men samlet ledelse
  Her byttes fellesrådet ut med prostifellesrådet og arbeidsgiverfunksjon delegeres fra rettssubjektet Den norske kirke til prostifellesrådet.

Den nye organiseringen av daglig ledelse foreslås valgt blant følgende modeller:

• En daglig leder med ansvar for hele prostiet
  Her blir prostifellesråd styrende organ. I denne modellen kan man velge om daglig leder også skal være prost, eller om man har prost som egen stilling, med stabsfunksjon.
• En daglig leder med ansvar for hele prostiet, som ikke kan være prost
  Denne modellen er lik den første, men her åpner man ikke for at daglig leder også kan fungere som prost. I denne løsningen må prost være en egen stilling, med stabsfunksjon.
• En daglig leder og en kirkefaglig leder
  I denne modellen har man to ansatte: daglig leder og prost. Daglig leder blir administrativ leder og prosten blir kirkefaglig leder. Dette kan sammenliknes med dagens organisering av bispedømmet, med stiftsdirektør og biskop.

Følgende tre modeller legges frem for organisering av stemmerett og kommunal representasjon:

• Ingen kommunal representasjon
• Kommunal representasjon med full stemmerett
• Kommunal representasjon med møte- og talerett

På nettsiden finner man i helhet hovedutvalgets rapport, og underutvalgenes rapporter. Der kan man lese detaljene rundt de forskjellige modellene og se hvordan uenigheten fordeler seg blant medlemmene.

Veien videre

— Nå skal prosessen videre, sier leder av Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum. Jeg er glad for at vi har fått presentert ulike, tydelige modeller. Dette gir grunnlag for å få frem reell uenighet og reell enighet. Vi skal legge til rette for en bred høringsprosess, for hele kirken. Dette er ingen innføringsprosess, men en beslutningsprosess og målet er å gjøre et vedtak på kirkemøtet i 2022, presiserer hun. Jeg skal ta ansvar for å bidra til at alle som hører til i kirken kan få uttale seg om rapporten og om hva som skal være den fremtidige organiseringen av Den norske kirke, avslutter Raaum.

Rapporten er nå overlevert Kirkerådet som skal behandle rapporten på møtet 27. og 28. mai. Mange forventer nå at prosessen drives videre og at Kirkerådet sender saken på høring etter møtet i mai.

— Dersom Kirkerådet føler seg klar, på møtet i mai, sender vi saken på høring, sier direktør for Kirkerådet, Ingrid Vad Nilsen. Jeg ser for meg en høring med frist 1. oktober. Rapporten er på 120 sider og er godt lesbar, men i tillegg kommer vi til å lage et høringsdokument på ca. 20 sider og en video som også presenterer høringspunktene. Dette kommer vi til å sende ut til menighetsråd, fellesråd og kommunestyrer, og bispedømmerådene må være med og ta ansvar for en god prosess, sier Nilsen. Vi trenger en god og bred høring, og alle som ønsker det kan sende inn høringssvar, også de som vi ikke tar kontakt med direkte. Når høringen er ferdig vil alle høringssvar legges ut på kirken.no/kirkeligorganisering, sammen med en høringsoppsummering, sier hun.

Høringen blir grunnlag for en beslutningssak for Kirkerådet, som så tas opp på Kirkemøtet i 2022. Hvis alt går etter planen gjør Kirkemøtet i 2022 en prinsippbeslutning, som igjen fører til at man kan starte arbeidet med å utrede spørsmålene som må avklares, før man kan innføre ny organisering.

— Hvis prosessen får gå sin gang, vil 2022 bli et år hvor man jobber intensivt med å lage ny kirkeordning, nytt regelverk og gode maler for implementering, avslutter Nilsen.

— Rapporten som nå er lagt frem for Kirkerådet kan være et stort steg mot ny organisering av Den norske kirke, dersom prosessen nå får fortsette og de nødvendige beslutninger blir gjort, sier leder av KUFO, Runar Godø. Vi håper Kirkerådet og Kirkemøtet er klar til å gjennomføre denne prosessen, og ta de beslutningene som trengs. Vi ser også frem til å få være en del av prosessen, og at det blir en god og bred høring for alle som ønsker å bidra. Mange av oss som er ansatt i kirken har sett frem til at dette arbeidet skal avsluttes lenge, og vi håper at vi i 2023 vet hvordan fremtidens kirke i Norge skal organiseres og at implementering av ny organisering er satt i gang.