KUFO i streik

Hva betyr det å være i streik og hva skjer nå?

Som vel alle våre medlemmer har fått med seg så er vi i streik og streiken fortsetter helt til vi finner en omforent løsning med vår arbeidsgiver i KA.

Tarifforhandlinger

Systemet for sentrale lønnsforhandlinger er slik at vi først møter arbeidsgiver ved forhandlingsbordet der tilbud fra arbeidsgiver og krav fra oss arbeidstakere utveksles. Så forhandler man om disse i forsøk på å komme frem til en avtale som alle parter kan leve med. Når dette ikke skjer blir det som i denne forhandlingsrunden «brudd i forhandlingene». Dette vil si at en av partene sier at det nå ser så vanskelig ut å komme til enighet om et resultat at man ikke lenger ser at det er grunnlag for å fortsette forhandlingene. Det var dette om skjedde i vårt tilfelle denne gangen. Vi blir da videre henvist til å møte hos Riksmekleren for å få hjelp av denne instansen til å forsøke å finne frem til en løsning.

Riksmekleren er dermed å forstå som en hjelpeperson som blir som en mellommann/kvinne mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Disse forhandlingene hos Riksmekleren førte heller ikke frem, og meklingen ble dermed brutt og streiken på kirkelig sektor var et faktum. For at en slik streik skal kunne ta slutt er vi avhengig av å igjen komme i dialog med arbeidsgiver, for å forsøke å finne frem til en løsning. Riksmekleren er etter loven pålagt å innkalle partene igjen etter visse fastlagte «milepelær» og den 10. januar er partene derfor innkalt til mekleren igjen. Håpet er at man i løpet av den tiden som har gått har fått tenkt seg litt om på begge sider i konflikten, og at man kan fire litt på tilbud og krav slik at det er mulig å komme til enighet. I tiden som har gått siden streiken var et faktum har noen av de streikende og noen av fagforeningene vært ute og sagt litt i media om hva som er grunnlaget for streiken osv, og arbeidsgiver har også kommet med noen medieutspill. Spillereglene for forhandlinger er imidlertid slik at disse forhandlingene er underlagt streng taushetsplikt og det er derfor svært begrenset hvor mye man kan, bør eller skal si om det som foregår i en slik forhandlingsprosess.

De forskjellige fagforeningene har en noe forskjellig mediestrategi, og vi i KUFO har et sentralstyrevedtak på at vi skal ligge relativt lavt i så måte, da vi mener vi vil oppnå mer ved å forholde oss relativt rolig i mediebildet. Det som kan sies om hva som er grunnlaget for streiken ligger imidlertid ute på våre hjemmesider, og du kan derfor lese mer om dette der. Det er videre mulig å finne ut mer både på presteforeningens hjemmesider, fagforbundet Teologenes sider, Diakonforbundets sider, Creos sider osv. Dersom du har tid og anledning er det derfor mange muligheter til å finne ut mer om hva som er arbeidstakersidens grunnlag for å gå til streik. Selvfølgelig har KA lagt ut noe på sine sider om hva de tenker om saken, så også her kan du finne mer info. Det vil være slik at hva de enkelte sier og skriver på sine sider, vil ha en sammenheng med på hvilken side i konflikten man står, så her er det viktig å tenke over dette mens man leser.

Å være i streik

Det å være et forbund i streik som vi nå er, er relativt krevende. Det krever svært mye «ekstra jobb» fra vår generalsekretær og noe faller også på Sven-Ove Rostrup (som sammen med Harald utgjør KUFO sitt forhandlingsutvalg) og leder Runar Godø. Det er selvfølgelig også en svært uvant og krevende situasjon for de seks av våre medlemmer som er tatt ut i streik i tillegg til Sven-Ove. Når man som ansatt er i streik, må man jo rett og slett legge bort alle tanker om at man gjerne ville gjort både det ene og det andre for menighetens medlemmer, konfirmanter, barn og unge osv, og man blir rett og slett nødt til å sørge for at det man så gjerne skulle gjort av arbeidsoppgaver ikke blir gjennomført. I en slik situasjon er det særdeles viktig at vi andre som ikke blir tatt ut til selv å streike støtter lojalt opp om de streikende så godt vi kan og viser dem vår støtte i sosiale medier og på andre egnede måter. Det at Norge for tiden er i en slags «lock down» gjør dette ekstra vanskelig og streiken får ikke så stor effekt som vi hadde ønsket siden mange aktiviteter uansett nå er avlyst eller utsatt. KUFO`s håp og ønske er likevel at streiken skal merkes blant kirkens medlemmer, og at dette igjen kan føre til en bevegelse hos arbeidsgiver som igjen kan hjelpe oss frem mot en løsning på konflikten.

En annen konsekvens av at vi er i streik, er at det i en slik periode ikke skal være noen samhandling mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden utenom det som er helt tvingende nødvendig. Dette betyr at ting som drøftingsmøter, samtaler mellom tillitsvalgte og lokal arbeidsgiver og lignende ikke bør foregå nå, men utsettes til en tid senere når konflikten forhåpentligvis er løst.

Noen spør også hvem som kan eller vil bli tatt ut i streik fra KUFO. Dette er en ting som hele tiden er under vurdering, og det er til syvende og sist forhandlingsutvalget ved Sven-Ove og generalsekretær Harald som bestemmer dette i samråd med KUFOs leder. Det er forbundet med kostnad for KUFO å ta ut våre medlemmer i streik, dette siden de streikende ikke lenger vil få lønn fra arbeidsgiver når de legger ned arbeidet sitt. Det er da vi i KUFO som betaler streikebidrag til de streikende som kompensasjon for den tapte lønnen. Det er derfor av avgjørende betydning at vi vurderer hvor mange medlemmer vi til enhver tid tar ut i streik, og vi vurderer også i hvilken grad vi «lammer» arbeidsgiver ved å ta ut den ene fremfor en annen osv.

Veien videre

Det har de siste dagene ikke vært noen bevegelse i tilnærmingen mellom partene, og vi i KUFO ser derfor nå frem til Søndag 10. Januar da vi igjen er kalt inn til forhandlingsmøte/sonderinger hos Riksmekleren. Vårt håp er at vi nå kan finne frem til en enighet med vår arbeidsgiver KA og at de gjennom nytt tilbud vil vise at vi undervisningsansatte har en viktig plass og en viktig rolle som kirkens undervisningsmedarbeidere. Dersom kirken fortsatt skal kunne være en attraktiv arbeidsplass for oss undervisningsmedarbeidere er vi avhengig av gode lønns og arbeidsbetingelser slik at ikke (enda flere) av de som tidligere har arbeidet i kirken forsvinner over i skole eller til andre virksomheter.

Med dette vil jeg ønske oss alle LYKKE TIL VIDERE – med å kjempe for gode betingelser for undervisingsansatte i kirken!

Med vennlig hilsen
Runar Godø, Leder KUFO